Jeg har en ekstrem og høyst plagsom vane.
Det vil si det er ikke jeg men den hælvetes pikken,
den er helt umulig den lar meg i stikken.
Det er ganske utrulig den får alltid til
å gjøre stikk motsatt av det som jeg vil.
Når jeg vil pule,
hvordan i hule
kan jeg vel det
når den henger rett ned.
Hvis jeg er aleine
ja da kan du regne
med at den dritten
står som monolitten.
Hvordan skal jeg få den til å forstå
når det er viktig at den får stå.
En sjelden gang får jeg ei dame med hjem,
men hva trur du skjer med mitt håpløse lem?
Jo, samma hvor mye jeg trygler og ber
gir’n faen i meg og henger rett ner.
Alt blir bare tull,
hvertfall ikke no’ knull.
Jeg må si: «jeg er sliten,
det er derfor ‘n er liten.
Men trur du at damene biter på den?
Nei de takker for seg og jeg ser dem aldri igjen.
Så når dama er gått med et sarkastisk hadet,
og alt virker grått og jeg går inn på badet,
ja da skjer det gud hjælpe og trøste og bære,
den fordømrade kødden står rett i været.
Det er så en kunn’ grine.
Det hælvetes svinet
begynner å stige
når jeg skal mige.
Selv ikke da kan den brukes til no’,
ikke en gang når jeg skal på do!
Å pisse når’n står,
veit du åssen det går?
Jo, fram og tilbake
og rett opp i taket.
Det er et underlig skue
å se folk stå på hue
for å få strålen
til å treffe i skålen.